Fra sykdom og ensomhet til et bedre liv!

Hedda, bli med da!   Det blir gøy!

Onsdager var høydepunktet for pasientene på Sunnås. Mari pusset på en dolk, Odvar skar på et stykke tre og Inger klippet i filt. Det var bortkastet tid.

– Nei, så hjerneskadet er jeg ikke, at det kan bli gøy, Mari!  Så hjerneskadet er jeg ikke at det å  sette sammen engler av spagetti, kan få meg lykkelig igjen. Så hjerneskadet er jeg ikke at jeg kommer til å innbille meg at jeg har kunstnerisk talent!

Ikke visste jeg at jeg fire uker senere skulle gjøre noe jeg aldri ville trodd.

Continue reading

Hva jeg tenkte på da jeg lå på sykehuset og trodde jeg skulle dø.

Jeg så at hun syntes synd på meg da hun spurte meg om jeg ville ha en beroligende tablett.

Øynene hennes var blanke som om det var hun som hadde fått en halvveis dødsdom. Det omsorgsfulle blikket skremte vettet av meg.

Hun tenkte at i morgen er jeg med stor sannsynlighet som herr Andersen. Da er det Kise hun strever med. Kise som ikke blir forstått. Kise som er fanget i sin egen kropp. Kise som raller. Kise som tisser utover lakenet. Kise som ikke får puste.

Continue reading