Hvordan det var å komme ut av skapet

Tankene stuper kråke. Blodet slår hjul. Hjertet tar salto.

Foran meg står hvite skulpturer i perfekt harmoni med betongen i rommet, så estetisk og arketektonisk vakkert at jeg mister pusten. Dagslyset som siver inn gjennom store åpninger i overgangen mellom de høye veggene og taket,  skaper en sakral ro.

I sterk kontrast til hvordan jeg har det inni meg.

Continue reading

Hva jeg tenkte på da jeg lå på sykehuset og trodde jeg skulle dø.

Jeg så at hun syntes synd på meg da hun spurte meg om jeg ville ha en beroligende tablett.

Øynene hennes var blanke som om det var hun som hadde fått en halvveis dødsdom. Det omsorgsfulle blikket skremte vettet av meg.

Hun tenkte at i morgen er jeg med stor sannsynlighet som herr Andersen. Da er det Kise hun strever med. Kise som ikke blir forstått. Kise som er fanget i sin egen kropp. Kise som raller. Kise som tisser utover lakenet. Kise som ikke får puste.

Continue reading