Gråter du foran speilet?

«Det viktigste er ikke hvem man elsker,

 men at man elsker».

 Ordene tilhører skuespiller Jon Arne Arnseth som selv er åpen homofil. Uavhengig av kjønn, uavhengig av legning; flere burde følge hans eksempel. Jeg vil tilføye:

Det ALLER viktigste er

å elske seg selv.

Det er også det vanskeligste.

Hedda Kise

 

Et smil behøver ikke å bety at du er glad

Et smil behøver ikke å bety at du er frisk

Et smil behøver ikke å bety at du ikke skulle ønske at ting var annerledes.

 

Det er på tide at vi viser vårt sanne ansikt. Det er på tide at vi tar av oss den maska!

 

Hedda innspilling1

 

Se mitt fjes, som det er
det er ingen hemligheter
det er ingen maske på meg
det er ingen maske på meg

 

 

Ordene er hentet fra Chris Bacos nye låt, «Mitt fjes» som kommer til høsten. For et par uker siden var jeg med på innspilling av musikkvideoen med mitt eget fjes.

Fra venstre: Marit Fiskum, Netta Nyman, meg og Sindre Nordengen. Foran: Stjerna selv - Chris Baco.
Fire av i alt 70 statister: Marit Fiskum, Netta Nyman, meg og Sindre Nordengen. Foran: Chris Baco.

Chris Baco er en kul kar med en stort hjerte. Han påstår at han ikke kan synge, bare rappe, men det er nok bare søt beskjedenhet eller kanskje en redsel for hva andre mener?.

Men det han synger i denne låta er både klokt og kult:

 

kan ikke være noen jeg ikke er
jeg kan være sterk, når jeg er svak
kommer meg fram, når jeg er bak
kan’ke stoppes av dårlig vær,
jeg må være meg sjæl

 

Dette er noe jeg har kjent på mange ganger i livet, spesielt de siste ni månedene mens bloggen har ligget brakk…

Behind the scene til Chris Bacos nye låt «Mitt fjes».

Og det Chris rapper, slår meg nesten i bakken:

påføre smerte på deg selv, ekke verdt det
for du er verdt, det du føler du er verdt
du er fin, vakker, og eksepsjonell
så hvorfor gråte foran speilet, hver eneste kveld?
alt andre mener, skal ikke ha betydning for deg
du er deg selv, og det er det viktigste
du e’kke stygg, e’kke tynn, e’kke feit
nei, tvertimot du er unik, du er deg selv.

Chris og gjengen hans ønsker å bidra i kampen mot mobbing.  Vi er nesten hundre mennesker – i alle aldre, farger og fremtoninger – med i musikkvideoen hans, og vi skulle bare være oss selv foran kamera….

 

 

Jeg tror at «Mitt fjes» med Chris Baco blir en hit til høsten, bare gled deg til du får høre den! Omtrent samtidig settes «Kunsten å smile» opp på Teaterkjellern i Oslo. Skuespiller Jon Arne Arnseth har samme agenda som Chris Baco, men pakker det inn og serverer det på en litt annen måte. Det blir ekstraforestillinger til høsten over hele landet av stykket hans – med en monolog – en ung mann som snakker! Det handler om å finne seg selv og bli trygg på at man er bra, uansett hva alle andre måtte mene.

Som så mange andre av oss, var Jon Arne tidligere ekstremt opptatt av at andre skulle like det han gjorde. Han målte egen verdi ut fra hvor godt likt han var. Han gjorde alt for å gi andre det de ville ha av ham. Så han smilte…..

Jon Arne Arnseth
Foto: Kjell Ruben Strøm

 

Selv om Jon Arne alltid smilte, gjenspeilte ikke det hvordan han følte det på innsiden.

En dag innså han at det å være en bra person, ikke handler om at man har mange venner som liker deg eller at mange liker det du gjør. Det handler heller ikke om antall SoMe-likes.

Vi er en gjeng venner som har satt av en kveld for å gå og se «Kunsten å smile» sammen. Jeg er også en av dem som er rammet av positivitetstyranniet og kunsten å smile. Jeg har hatt litt uflaks i livet mitt og havnet på sykehus en hel del ganger, av ulike grunner, flere ganger alvorlig syk. Hver gang har det tatt litt tid før legene har forstått alvoret, fordi jeg smiler og ler, selv når jeg er døden nær, ja, kanskje aller mest da…

Hvis jeg skal servere meg selv en god porsjon selvinnsikt, så er det nok sånn at jo dårligere jeg føler meg, psykisk eller fysisk, jo mer smiler jeg. For jeg liker ikke å vise at jeg er svak, at jeg jeg er sliten, at jeg er dårlig på noe. Jeg liker ikke å være den som trenger hjelp.

Hedda Kise

Jeg tør rett og slett ikke vise hvordan jeg egentlig har det, fordi jeg er redd for hva andre skal tenke, at de skal tro at jeg er pysete, for eksempel. Eller enda verre; at jeg er primadonna eller hyponkonder eller rett og slett en sur bitch. Worst case scenario: kanskje jeg egentlig er bortskjemt, overfølsom eller overlegen?  I virkeligheten. Tanken overdøves av et smil og en liten latter.

Det går så langt at da jeg var på sykehuset for rehabilitering etter hjernesvulstoperasjonene i 2007, trodde flere av de andre pasientene at jeg var fysioterapeut eller psykolog, og ikke pasient som dem selv – fordi jeg strålte som en sol! Noen av pasientene ba meg ustanselig om å hente ting for dem, fordi de trodde at jeg var en av de ansatte! Det er en morsom historie nå, for jeg var kanskje den sykeste av dem alle akkurat da, og jeg kan le av det ironiske i skjebnen min, men det føltes ikke så morsomt den gangen. Jeg har mang en gang forbannet denne evnen – og trangen – jeg har til å skjule hvordan jeg egentlig har det, fordi det også gjør at jeg blir misforstått og enkelte ganger mistrodd.

Budstikka 16. des 2012
Budstikka 16. des 2012

Samtidig har dette «talentet» gitt meg spennende arbeidsoppgaver som programleder, til tross for mine helsemessige utfordringer. Det å være blid, sprudlende og positiv, er også noe som redder meg og fungerer som en overlevelsesmekanisme når lynet slår ned og jeg er nødt til å redefinere. Vi kan aldri beskytte oss mot livskriser, men vi kan finne noen verktøy som fungerer for å takle dem.

 

Fokuserer du på det positive i livet, hvor lite det enn er, så kommer det flere positive tanker og du får det bedre.

Fokuserer du på det negative i livet ditt, drukner du til slutt i din egen dritt.

 

MEN det er en viktig nyanse her; hvis man ikke aksepterer og omfavner det negative ved en selv og i livet sitt, så kommer man aldri i balanse, så blir man aldri lykkelig. Da lever man tvert om i et positivitetstyranni som gjør menneskene enda mer ulykkelige og enda sykere.

 

Det å fokusere på det positive i livet, er en nøkkel til å få det bedre, men positive tanker er ikke løsningen.

 

Jeg tror på at åpenhet gir bedre helse og et bedre samfunn for alle. Derfor deler jeg. Derfor har jeg sagt ja til intervjuer etter at jeg ble syk i 2007 – selv om jeg innerst inne egentlig ønsker å si nei og vet at det innebærer at jeg må snakke om ting jeg helst vil legge bak meg. Derfor blogger jeg. Derfor blottlegger jeg meg selv i en viss grad. Derfor handler en del av kunstverkene mine om å komme seg gjennom sykdom og livskriser.

IMG_20150504_140101
KISS FROM HEAVEN, etsning. Hvis du går til «kunstgalleri» i menyen på bloggen, så finner du flere av bildene mine.

 

Hjernesvulsten som rammet meg i 2007 vil alltid være en del av meg, men den definerer likevel ikke hvem jeg er. Jeg er gått videre og er ikke en person som dveler ved fortiden, men jeg høster av mine livserfaringer når jeg trenger dem. Slik blir det negative i livet snudd til noe positivt for meg og andre.

 

Livet er ikke svart-hvitt, enten-eller, ja eller nei.

 

Både som menneske og som programleder vil jeg alltid være opptatt av mennesket bak fasaden, og det er tydelig at dette ikke bare er viktig for meg. Jeg har fått hundrevis og tusenvis av tilbakemeldinger i årenes løp fra mennesker som finner nytt håp, trøst, inspirasjon og motivasjon til å gjøre endringer i eget liv, i eget tankesett, fordi vi deler med hverandre, ikke bare oppturene, men også nedturene.

 

Å være seg selv – ingenting er lettere eller vanskeligere enn nettopp det.

 

Alle mennesker burde få lov til å være seg selv, alle mennesker burde ha rett til å elske seg selv,  rett til å bli akseptert og elsket for at de er født akkurat som de er. Mine barn fortjener det. Den oppvoksende slekt fortjener det. Du fortjener det. Og jeg. Derfor valgte jeg å si ja til å være med i musikkvideoen til rapperen Chris Baco. Derfor ønsker jeg at flest mulig ser monologen til Jon Arne Arnseth. Derfor gikk jeg i Pride-paraden i Oslo tidligere i sommer.

 

Stolt og glad gjeng på Oslo Pride 2016. Alle deltok vi for første gang i paraden.

 

Frem til året jeg ble født i, var det forbudt og straffbart å være homofil, og først i 2009 ble det tillatt med likekjønnet ekteskap. Årets Pride-parade i Oslo hadde rekordoppmøte. 30 000 deltok og over 150 000 heiende tilskuere fulgte toget fra sidelinjen. Mange var der for første gang. Også jeg.

Det var en fantastisk opplevelse å gå i toget sammen med gode venner, og jeg har aldri vært omsluttet av mer varme, kjærlighet og ekte smil fra folk som jeg ikke kjenner.  Selv ikke på 17. mai. Her gikk alle, uavhengig av kjønn, legning, nasjonalitet og politisk ståsted i tog for frihet og åpenhet, respekt og kjærlighet. Det var en avslappet atmosfære. En rolig fest der alle heier på alle. Jeg har sjelden opplevd noe finere. Og det var overraskende lite nagler, hud, pisk og glitter – det er åpenbart at det som vises på nyhetene fra pride-paraden hvert år ikke nødvendigvis er det som det er mest av i toget.

 

Tenk det, Hedda, at DU som gammel media-kjerring ble overrasket over det!

 

Jeg har flere homofile venner som beriker livet mitt. Når jeg tenker meg om, så har jeg i grunn ikke helt oversikten over legningen til alle mine venner, for det er ikke legning som er det viktige når man er sammen som venner. Det er ikke legning som bestemmer om du har verdi, om du er er et godt menneske, en god venn eller om du har et spennende intellekt. Vi er alle litt annerledes enn alle andre. Uansett legning. Vi må bare lære oss å leve med det.

 

Du er fin, vakker, eksepsjonell

så hvorfor gråte foran speilet hver eneste kveld?

 

 

10 thoughts on “Gråter du foran speilet?

  1. Elske noen hele livet og finne endre kurs bare vondt som faen. Min mann var en gang kjærlig og omsorgsfull, men på ett punkt han stoppet og overgi meg helt, har han ikke hatt tid for meg, alt han hadde tid til var arbeid og mobiltelefon jeg var så ødelagt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg likte det så mye, selv når han ikke engang brydde jeg kunne ikke dra fordi jeg fortsatt elsket henne, jeg søkt hjelp fra alle steder hvor jeg kunne ha min mann tilbake, j jeg heldigvis funnet med en mann som var å hjelpe folk på relasjoner og ekteskap problemer.

  2. Da fikk du satt ord på det man ofte tenker, men som man ikke sier <3.
    Inspirerende og til ettertanke, takk for det Hedda!!!

    Jeg har vært tøff nok til å dele kampen og inspirasjonen for å kjempe mot min sykdom, men hovedårsaken til at det ble som det ble sitter ennå langt inne……..

  3. Hedda – din inspirasjon, raushet og ærlighet åpner opp nye dører for oss som leser dine innlegg. Det jeg setter mest pris på er din evne til å se muligheter der andre ser problemer. Du viser oss at sårbarhet ikke er en svakhet, men en styrke. Jeg synest dette diktet passer så fint til deg. Det mest beundringsverdige ved å leve, er ikke aldri å falle, men å reise oss hver gang vi faller.

  4. Hedda -du har en ærlig og unik måte å formidle et budskap på, som skaper refleksjoner for leserene. Hva er viktigst i livet og tør vi å realisere våre drømmer? Er vi modige nok til å stå frem og vise hvem vi er og hvor sårbare vi egentlig er, eller gjemmer vi oss bak en ytre fasade? Du inspirer og jeg er sikker på at det du skriver får mange til å gå fra ord til handling.

  5. Og denne åpenheten – som handler om mental helse – bør starte i barnehagen – ihvertfall førskole – med tilnærminger som er naturlige. Slik har alle større mulighet til å utvikle åpenhet, raushet og kunnskap om sinnet i tidlig alder… Lære seg tidlig å sette ord på. Barn ser følelser lett hos voksne – om du er trist, sint eller glad. Tenk om vi kunne la de få utvikle dette talentet og svare ærlig når de spør. Mental trening og opplæring bør vies like stor vekt som fysisk fostring i skolen. Vi ville blitt bedre og mer ekte mennesker. Takk Hedda! Vi trenger virkelig å snakke om dette!

  6. Well put Hedda, positivitetstyrraniet var et nytt ord for meg, men et viktig ord. Vi må våge å også dele nedturene i livet, det er det som gir livet rikdom og hvem vil vel ha et fattig liv?

  7. Veldig bra skrevet! Og jeg kjenner meg igjen. Har opplevd både sykdom, skilsmisse og andre negative ting. Men jeg også har smilt meg gjennom traumene, så fasaden har sett bra ut, mens mitt indre har vært i kamp. Til tider har dette gått utover egenverd, opplevelse av lav selvfølelse etc. Har tenkt at hvem kan vel elske meg når jeg ikke gjør det selv..? Helt enig – av med maskene! Slik at vi kan møtes som ekte, ærlige mennesker med ekte smil og respekt for hverandres egenverd. Igjen : av med masken – vis ditt ekte jeg!

  8. Tusen takk for at du deler. Setter stor pris på bloggen din. Var også med i Chris Baco sin musikkvideo av samme grunn. Det er viktig å leve med sykdom på en positiv måte for da blir den så mye lettere å bære. Det har jeg erfart både før og etter nyretransplantasjonen for 4 år siden. Man kan ha lyst å gi opp en sjelden gang for man er så lei og sliten av sykdom og bivirkninger av medisiner, men heldigvis går det fort over for jeg har det bra nå etter mange år med utmattelse pga nyresykdom. Transplantasjonen ble en ny start og nytt liv. Jeg takker min donor og pårørende hver dag som gav meg nyren etter at vedkommende døde. Den enes død den andres brød. Selv med bivirkninger av immundempende medisinene er alternativet så mye verre. Nyter livet. Ønsker deg alt godt Hedda og lykke til videre. Gleder meg til neste blogginnlegg. Klem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *