Ekte versus glamour

Ok, det er bare å si det som det er: jeg gikk skikkelig på trynet i dag…igjen!

 Jeg har en bisverm i hodet i kveld som kræsjer med tankene og summer ustanselig, så selv galgenhumor blir vanskelig.

Foto: Sindre Nordengen
Foto: Sindre Nordengen

Ja, man kan jo spørre seg hvorfor jeg vil blogge når jeg får migrene bare av lyset fra PCen…så det måtte jo gå som det gikk i dag. Jeg havnet horisontalt på isolat på soverommet med rullgardinene trukket ned og propper i ørene, mens familie og venner koste seg ute i det de syntes var nydelig påskevær. Strålende sol og puddersnø! Grøss og gru og huttetu! Sliter du med migrene, så forstår du hva jeg mener. Verre kan det ikke bli.

 

Først på ettermiddagen våget jeg meg ut av hytta, med Cefaly nervestimulator i pannen som gir meg superpowers og en superhero klesstil som klesbombesikkert ville gitt Jan Thomas migrene…

Bisvermen kjører karusell rundt hodet mitt og jeg vet ikke hva jeg gjør, så derfor best å overlate ordet til en som holder på å ta doktorgrad i galgenhumor. Ine Thereze Gransæter rapporterer direkte inne fra krigen på Radiumhospitalet. Jeg bøyer meg i snøen og tenker at jeg tross alt er heldig her jeg sitter.

 

Hentet fra Instagram med tillatelse fra @Inetreskje :

Skjermbilde 2015-03-29 kl. 19.59.12

Dagens rød leppestift-pasient fra virkeligheten: i dag er det feiring på rom 325 på Radium-hotellet. Jeg har fått dusje på første gang på en uke og har fått blodfersk bandasje på gladslangene i halsen og har funnet frem Chanel-leppestiften som avledningsmanøver fordi jeg på ingen måte klarer å ha på meg BH ennå. Resten av sminken kommer i neste episode, men uten fettlook og med rent hår føler jeg meg nå omtrent klar for Oscar-utdelingen. Mangler dessuten ikke en eneste knapp i dagens kjortel, selv om den ikke akkurat er helt figursydd. Har også fått luftet tærne for første gang, og er overrasket over at ikke alle måtte gå med neseklype da de tok av støttestrømpene (som nå er på igjen). Men kirurg Tone Skeie og hennes dreamteam på Radiumen har gjort så bra jobb i magen min at jeg tror de til og med har fikset så jeg dufter fioler (muligens en litt vissen versjon, men dog) selv med steinalderhygiene ift dusjing frem til nå. Venter storinnrykk av fine folk på besøk i dag. Og har utfordret roomie Helene (75) på at hvis hun går en hel runde rundt zombie catwalken/Sognsvann rundt med meg + klarer å prompe, skal jeg servere henne microbølgepizza og is i premie, så blir det fest på rommet. Det er nemlig stor glede i å få røde lepper eller slippe en liten promp for en kreftpasient, i hvert fall så lenge pleierne husker å la vinduet stå på gløtt. Nesten like bra som min debut med beroligende i går kveld, så slapp jeg å sovne med skuldrene to meter over hodet fordi jeg var så redd for smerten etter at smertepumpen forsvant. Men klarte å sove fire timer i strekk takket være en varm hånd og en sobril som følgesvenn.

Skjermbilde 2015-03-29 kl. 19.58.15

Dagens VM i pasient-duo fra virkeligheten:…Det var også første turen uten eget stativ, siden epidural (bedøvelse som får direkte i ryggen kontinuerlig – helt fantastisk snerten sak) og diverse andre unevnelige ting en kreftpasient trenger på tur fikk henge på prekestolen nå som jeg for anledningen ikke er slanget fast via halsen. Kunne ikke vært heldigere med romvenninne. Alle pleierne spør om vi har kjent hverandre lenge, ja, cirka to døgn, inkludert to operasjoner hvor vi var borte rundt ni timer hver etter tur, er fasiten. Men noen folk er bare så bra at der føles som om man har kjent dem hele livet med én gang. Og Mette er en slik sjelden perle. Så det er hell i uhell oss kreftopererte imellom. Stemningen er med andre ord på topp på rom 325. Dagens låt er for øvrig Mummisangen. Takk til sykepleier Iselin for at hun lærte oss den som avveksling fra Rosa helikopter. For ordens skyld er bildet selvsagt godkjent for offentliggjøring av Mette også.

 

Takk til Ine for at hun minner oss på hva som er viktig i livet og hva som er ekte. Takk for at hun viser at livet kan nytes selv om man blir alvorlig syk.

 

Mennesker som henne gjør en forskjell. De har evnen til å endre samfunn. Ine er en stor inspirasjon for meg. Hvem inspirerer deg? Hvem er ditt forbilde? Din helt?

 

 

Ha tålmodighet med meg. Jeg vet ikke hva jeg gjør.

13 thoughts on “Ekte versus glamour

  1. Jeg må bare legge igjen noen ord før jeg går … Det er på sin plass å takke for inspirerende, tankevekkende, morsom og rørende blogg, det er godt å få litt hjelp til å flytte fokuset litt. Har også vært så «heldig» å ha spøkelset migrene i livet mitt, og vet at det er utfordrende i mange sammenhenger. Lykke til videre, jeg håper du får flere gode dager enn vonde. God sommer!

    Mvh
    Annie

  2. Hei,
    har ei søster som er veldig plaget med migrene (grunnet øyeskade). Har aldri hørt om cefaly nervestimulator, er den effektiv? Hvor kan den kjøpes?
    På forhånd tusen takk 🙂

    Mvh
    Sirèn

    1. Jeg har brukt Cefaly i mer enn halvannet år og har svært god effekt av den. Jeg har mindre smerter og har klart å redusere medisinbruken med ca to tredjedeler, samt at jeg er mindre trøtt og sliten enn før.Jeg fikk anbefalt den av min nevrolog. Den brukes mot flere typer smerter, samt for å roe ned før kvelden. I Norge er det forholdsvis nytt – den kan kjøpes på http://www.verivita.no og du kan lese mer om den der. Du kan også søke på Cefaly og se brukere over hele verden med den på. Den er blitt ganske populær i mange land, så det finnes det mye info på nettet. Hvis søsteren din velger å prøve det, så må hun vite at det kan gjøre litt vondt og være litt rart (som om hårene vibrerer på hodet og man blir litt svimmel) de første par ukene, men det går over. Hvis hun opplever det, så kan hun bruke den svakeste innstillingen (det er tre styrker) og gradvis øke fra fem minutter til 20 minutter i løpet av ca 10 dager. Etter noen uker, finnes det ikke vondt å bruke den – det er bare utrolig avslappende og behagelig. Cefaly har ingen bivirkninger i motsetning til smertestillende medisiner. Lykke til!

    1. Takk, det samme! Ryddedag her, men godt å våkne opp til blogg som eksploderer med trafikk. Det er hyggelig at folk setter pris på det jeg skriver. Tusen takk for at du tok deg tid til en liten tilbakemelding!!!

  3. Det finnes så mange helter rundt oss. Her møter vi tre av dem. Heia, bravo, hurra …. Men Line, over her: Vi må ikke gjøre livet til en kamp, selv om det kjempes på alle kanter. Livet skal leves, uansett hvor vanskelig det kan synes og føles. Hurra for livet, sier nå jeg og lykke til videre jenter. Det er dere som er de ekte forbildene. Glamour driter vi i 🙂

    1. Tusen takk, Gunnhild. Interessant innspill på livet som en kamp. Det skal jeg ta med meg videre og grunne litt på! Hurra for livet, ja! Utrolig hva kroppen vår, hjernen vår kan tåle og hvordan vi kan klare å nyte små lykkestunder i livet, tross alt!

  4. Livet er en kamp, men hvordan vi kjemper kampen, det er det som gjør den lille forskjellen. Takk til dere begge, for å by på dere selv!

    1. Takk! Dessverre kan livet fortone seg som en kamp for mange, også for meg. Men jeg jobber med å legge krigssonen bak meg slik at det ikke går inn på meg lenger, og galgenhumor er ett av mine våpen. Det tror jeg er nøkkelen til et bedre liv.

  5. Kjære Ine. Du lever i et mareritt og får oss til å le av det. Og så får jeg deg til å gråte… Jeg håper at det var gode tårer, tross alt. Sov godt! Takk igjen for at jeg fikk dele dine tanker. Det du skriver om er viktig. Jeg er sikker på at det vil treffe leserne mine like mye som det treffer meg.

  6. Tusen takk, nå ble jeg en liten tåreperse på rom 325 rett før sovepillen og sobrilen kicker inn. I morgen skal jeg ut til livet igjen på ordentlig i et par ukers tid, for å kjenne vinden blafre i håret frem til det forsvinner. Stor klem til deg, co-bauta.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *